søndag 24. juli 2011

Sorg og hverdagsliv... Sorrow and everyday life...

Velger å starte dagens blogg med å tenne et lys for alle de som mistet livet og deres pårørende ferdagden 22. juli på Utøya og i eksplosjonen i Oslo.
Jeg tenner også et lys i håp om at vi blir enda bedre som mennesker etter dette som har skjedd!
I choose to start todays blog by lighing a candle for everyone that lost their life and their loved ones on Friday the 22th in the two tragic events on the island Utøya and in the explotion in Oslo.
I also light the candle in hope that we will become better humans after all that has happened!


Tal til oss om glede og sorg.
Og han svarte: Deres glede er deres sorg når den ikke bærer maske, og den samme brønnen som deres latter stiger opp av , blir ofte fylt av deres tårer. Og hvordan kan det være annerledes?
Jo dypere sorgen skjærer seg inn dere, jo mer glede kan den romme. Fyller dere ikke vinen deres i det samme begeret som ble brent i pottemakerens ovn?

Og er ikke lutten som gleder deres sinn, det samme treet som kniven hulte ut?
Når dere er muntre, skal dere se dypet av hjertet og dere vil innse at bare det som har gitt dere sorg , kan gi dere glede. Når dere er triste , skal dere igjen se i dypet av hjertet, og dere vil da i sannhet innse at dere gråter over det som var deres glede.
Noen av dere sier : Gleden er større enn sorgen og andre sier: Nei , sorgen er størst.
Men jeg sier dere : De er uatskillige. Sammen kommer de , og når den ene sitter alene til bords med dere , så husk at den andre sover på deres seng.
Ja i sannhet henger dere som vektskåler mellom sorg og glede. Bare når dere er tomme , er dere i stillstand og i likevekt. Når skattemesteren løfter dere for å veie sitt sølv og gull , må enten gleden eller sorgen deres stige eller synke.


 KAHIL GIBRAN






"Speak to us of Joy and Sorrow."  
And he answered:  
Your joy is your sorrow unmasked.
And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears.
And how else can it be?
The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that hold your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit, the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say, "Joy is greater than sorrow," and others say, "Nay, sorrow is the greater."
But I say unto you, they are inseparable.
Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your joy.
Only when you are empty are you at standstill and balanced.
When the treasure-keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.

KAHIL GIBRAN

Helsdigvis går livet videre og det er viktig at vi alle ikke blir sittende som forsteinede steinstøtter forran TV'n og glemmer det som er aller viktigst... å tilbringe tid sammen med familie, venner og de vi er glade i.
Fortunately life does go on and what's important is not to sit frozen ifront og the tv, forgetting what's really important... to spend time with family, friends and loved ones!

Gårsdagens prosjekter her i huset var å bygge sandkassen som pappa'n min og Anki var så snill å kjøpe til Maria og Liam.
Maria og mannen gjorde mesteparten av byggingen, men Liam "heiet" og jeg dokumenterte det hele... hehehe...
Yesterday's project vas to build the sandbox that my dad and Anki got fro Maria and Liam.
Maria and my hubby did most of the building but Liam was "cheering" and I was documenting the whole thing... hehehe...

Her bæres byggesettet ut fra garagen under nøye overvåkning fra Maria:
The building kit is carried out from the garage under close supervision from Maria:


Pappas lille hjelper:
Daddy's little helper:


Dette er hvorfor hun blir kalt PUNK! ;)
And this is why she is called PUNK! ;)


Maria hjelper pappa å legge stokkene på plass:
Helping daddy putt the logs i place:


Konrollerer at det er gjort riktig:
Controlling that it's done right:


Ikke bom, pappa!
Don't miss the nail, daddy!


Ikke langt fra ferdig nå:
Almost done:


Og her er den ferdig, det eneste som mangler nå er sand, men det må kjøpes inn:
And here it is, only thing missing is the sand and that has to be bought first:

To meget fornøyde byggmestere!
Two very pleased master builders!


Etter sandkssebyggingen i går fikk Maria masse myggstikk! Denne flom-myggen driver oss til vannvidd. Den biter til og med i sola.
Slik så hun ut da hun våknet i morges:
Maria got a lot of mosqito bites after the sandbox building yesterday! This floodwater-mosqito is driving us crazy. It even bites in the sun.
This is how she looked like this morning:

Etter at Maria hadde lagt seg så laget vi en deilig middag for å feire at vi hadde bryllupsdag på fredag.
Etterpå så vi på film og koste oss med smågodt
Er ikke stor spellene man får gjort med en 16 dagers gammel kar i huset ;)
Koselig hadde vi det uansett!
After Maria had gone to bed, we made a GOOOD dinner to celebrate our anniversary that was on Friday. After dinner we watched a movie and ate tons of candy
There's not much you can do with a 16 days old man in the house ;)
But we had a great time together!
♥♥♥

1 kommentar:

  1. Hvis vi ikke lar livet gå videre og blir lammet har han vunnet!

    Stakkars Punk!

    Klem fra bestemor/mamma

    SvarSlett