søndag 24. juli 2011

Sorg og hverdagsliv... Sorrow and everyday life...

Velger å starte dagens blogg med å tenne et lys for alle de som mistet livet og deres pårørende ferdagden 22. juli på Utøya og i eksplosjonen i Oslo.
Jeg tenner også et lys i håp om at vi blir enda bedre som mennesker etter dette som har skjedd!
I choose to start todays blog by lighing a candle for everyone that lost their life and their loved ones on Friday the 22th in the two tragic events on the island Utøya and in the explotion in Oslo.
I also light the candle in hope that we will become better humans after all that has happened!


Tal til oss om glede og sorg.
Og han svarte: Deres glede er deres sorg når den ikke bærer maske, og den samme brønnen som deres latter stiger opp av , blir ofte fylt av deres tårer. Og hvordan kan det være annerledes?
Jo dypere sorgen skjærer seg inn dere, jo mer glede kan den romme. Fyller dere ikke vinen deres i det samme begeret som ble brent i pottemakerens ovn?

Og er ikke lutten som gleder deres sinn, det samme treet som kniven hulte ut?
Når dere er muntre, skal dere se dypet av hjertet og dere vil innse at bare det som har gitt dere sorg , kan gi dere glede. Når dere er triste , skal dere igjen se i dypet av hjertet, og dere vil da i sannhet innse at dere gråter over det som var deres glede.
Noen av dere sier : Gleden er større enn sorgen og andre sier: Nei , sorgen er størst.
Men jeg sier dere : De er uatskillige. Sammen kommer de , og når den ene sitter alene til bords med dere , så husk at den andre sover på deres seng.
Ja i sannhet henger dere som vektskåler mellom sorg og glede. Bare når dere er tomme , er dere i stillstand og i likevekt. Når skattemesteren løfter dere for å veie sitt sølv og gull , må enten gleden eller sorgen deres stige eller synke.


 KAHIL GIBRAN






"Speak to us of Joy and Sorrow."  
And he answered:  
Your joy is your sorrow unmasked.
And the selfsame well from which your laughter rises was oftentimes filled with your tears.
And how else can it be?
The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain.
Is not the cup that hold your wine the very cup that was burned in the potter's oven?
And is not the lute that soothes your spirit, the very wood that was hollowed with knives?
When you are joyous, look deep into your heart and you shall find it is only that which has given you sorrow that is giving you joy.
When you are sorrowful look again in your heart, and you shall see that in truth you are weeping for that which has been your delight.
Some of you say, "Joy is greater than sorrow," and others say, "Nay, sorrow is the greater."
But I say unto you, they are inseparable.
Together they come, and when one sits alone with you at your board, remember that the other is asleep upon your bed.
Verily you are suspended like scales between your sorrow and your joy.
Only when you are empty are you at standstill and balanced.
When the treasure-keeper lifts you to weigh his gold and his silver, needs must your joy or your sorrow rise or fall.

KAHIL GIBRAN

Helsdigvis går livet videre og det er viktig at vi alle ikke blir sittende som forsteinede steinstøtter forran TV'n og glemmer det som er aller viktigst... å tilbringe tid sammen med familie, venner og de vi er glade i.
Fortunately life does go on and what's important is not to sit frozen ifront og the tv, forgetting what's really important... to spend time with family, friends and loved ones!

Gårsdagens prosjekter her i huset var å bygge sandkassen som pappa'n min og Anki var så snill å kjøpe til Maria og Liam.
Maria og mannen gjorde mesteparten av byggingen, men Liam "heiet" og jeg dokumenterte det hele... hehehe...
Yesterday's project vas to build the sandbox that my dad and Anki got fro Maria and Liam.
Maria and my hubby did most of the building but Liam was "cheering" and I was documenting the whole thing... hehehe...

Her bæres byggesettet ut fra garagen under nøye overvåkning fra Maria:
The building kit is carried out from the garage under close supervision from Maria:


Pappas lille hjelper:
Daddy's little helper:


Dette er hvorfor hun blir kalt PUNK! ;)
And this is why she is called PUNK! ;)


Maria hjelper pappa å legge stokkene på plass:
Helping daddy putt the logs i place:


Konrollerer at det er gjort riktig:
Controlling that it's done right:


Ikke bom, pappa!
Don't miss the nail, daddy!


Ikke langt fra ferdig nå:
Almost done:


Og her er den ferdig, det eneste som mangler nå er sand, men det må kjøpes inn:
And here it is, only thing missing is the sand and that has to be bought first:

To meget fornøyde byggmestere!
Two very pleased master builders!


Etter sandkssebyggingen i går fikk Maria masse myggstikk! Denne flom-myggen driver oss til vannvidd. Den biter til og med i sola.
Slik så hun ut da hun våknet i morges:
Maria got a lot of mosqito bites after the sandbox building yesterday! This floodwater-mosqito is driving us crazy. It even bites in the sun.
This is how she looked like this morning:

Etter at Maria hadde lagt seg så laget vi en deilig middag for å feire at vi hadde bryllupsdag på fredag.
Etterpå så vi på film og koste oss med smågodt
Er ikke stor spellene man får gjort med en 16 dagers gammel kar i huset ;)
Koselig hadde vi det uansett!
After Maria had gone to bed, we made a GOOOD dinner to celebrate our anniversary that was on Friday. After dinner we watched a movie and ate tons of candy
There's not much you can do with a 16 days old man in the house ;)
But we had a great time together!
♥♥♥

fredag 22. juli 2011

Sukkerbryllupsdag og bomber :O

I dag er det 6 år siden Joel og jeg ble gift i USA!
Dette bildet er fra vi møtte hverandre for første gang i påsken 2005.
Bildet er sukkersøtt, så jeg syns det passer godt for annledningen!

Ble ikke mye feiring av bryllupsdagen i dag, men vi får se om vi kommer oss ut av huset i morgen for å gjøre noe. Blir hvertfall ikke noen tur til Oslo etter dagens hendelse der...
Det er nesten helt uvirkelig at noe slikt har skjedd i lille Norge!
Jeg ser nå på nyhetene at mannen arrestert på Utøya er norsk og at politiet også tror at den samme mannen står bak bombingen av regjeringsbygningene.
Blir spennede å følge dette fremover å se hvem det er som står bak dette og hva som var bagrunnen for det hele.

Uansett, mannen kom hjem med blomster i dag!
Disse lukter veldig godt og han spesifiserte at han ikke ville bare gi meg roser for det var jo såååå kjedelig....hehehe Søte, rare mannen min!
Den lille søte vedsiden av kjøpte jeg selv i dag da :p

Dagens bilder!

Kjøpte nytt basseng til Maria! Et som er mye større enn det rosa Hello Kitty som hun har brukt til nå...
Et som pappa'n faktisk også får plass i :D
Lurer på hvem som har det mest moro av de to:
Bought a new pool for Maria! One that is much bigger than the Hello Kitty one that she has been using til now...
One that her daddy can fit in as well :D
I wonder who of the two that has the most fun:
 




Det er vel i grunnen ikke noe å lure på...hehehe
From these pictures there's little dubt who had more fun...hehehe

 
Er ikke dette et koselig bilde?

Isn't this a cosy picture?

onsdag 20. juli 2011

Tenk at lille Liam er 2 uker allerede!

Det har vært 2 korte uker!
Han fikk også fødselsnummeret sitt i dag sammen med forespørsel om navnvalg.
Skal sende det inn allerede i morgen, slik at vi får søkt om pass til både han og Maria.
Vi reiser til USA for å besøke besteforeldre, tanter og onkler på mannen min sin side i September.
Jeg gleder meg til å komme dit, men jeg kan ikke si at jeg gleder meg til flyreisa. ca. 18 timer med fly men to barn under 2 år er ikke hva jeg kaller en drømmereise for å si det sånn.
Planen er å være der i 3 uker.
Sist vi var der for 3 år siden var vi der i 2 uker og det var litt lite da vi skulle være sammen med familie og også prøve å ha litt ferie selv.

Ellers så er Liam nå mye mere våken og han er sterk som en bjørn! Han holder hodet støtt lenge om gangen allerede og titter opp på mamman sin og prøver å prate tilbake til henne ♥
Morsomt å følge med på det som skjer, samtidig som det er litt trist at denne tiden går så alt for fort.
Han er jo tross alt mamma sitt aller siste gull...

2 ukers fotoshoot 











mandag 18. juli 2011

300 gr. på en uke :)


Var en tur på helsestajonen i dag for å veie Liam. Han veier nå 5140 gr. Så da har han tatt igjen fødselsvekta med 150 gram.
Da vi kom hjem fant vi en pappe fra svigers i USA i posten.
Der lå det barselsgave til Liam og en gave til storesøster Maria.

Dette søte settet fra Gymboree fikk Liam:

Og denne søte kosekluten og smekka:

Snuppa fikk denne fine kjolen med tilhørende truse:
 

Også har vi hatt besøk av Cathrine, Rune og lille søte Brage i dag!
Brage ble 3 uker på søndag og er 12 dager eldre enn Liam. men han hadde termin den 27/6 Liam hadde termin dagen etter.
Vakre er de begge to:


Liam fikk dette kjempe fine settet av Cathrine og Rune:


Men nå er det snart natta for en sliten mamma!





lørdag 16. juli 2011

♥ Liam er her! Liam is here! ♥




Endelig har Liam Alexander flytte ut av magehybelen og ut til oss!
The day has finally come where Liam Alexander has moved out of my tummy and in with us

♥♥♥♥♥♥

Han kom til verden på pappan sin bursdag den 6. juli, klokken 21.55.
Han veide 4990 gram og var 55 cm lang, hodet var 38 cm.
He was born on his dad's birthday on July 6th, at 9.55 PM
He weighed 11 lbs and was 21.65in, his head measured 14.96in


♥♥♥♥♥♥

Det hele startet med overtidskontroll hos jordmor kl. 14.00 den 6. juli, hvor hun fant ut at jeg hadde et blodtrykk på 145/100, 2+ proteiner i urinen og 1+ blod i urinen, ødemer var også steget og jeg hadde gått opp 5 kilo på 2 uker...
Så var det en tur opp på benken for å lytte på hjertet til Liam og det var fin fint og han beveget seg masse mens jeg lå oppå der. Hun målte SF målet mitt til 48 cm!!!
Hadde vokst 4 cm. på en uke!
It all started with a overtime check up with my midwife at 2pm on the 6th of July, where she found that my blood pressure was 140/100, there was +2 proteins and +1 blood in the urin. I had gaind about 12ils in two weeks and my belly had grown 1.6in in a week:


Hun sa at hun ikke turte å klemme noe særlig på magen min siden vi mistenkte fostervannlekkasje, pluss at magen min var så sprengt.
Hun ringte Ahus for å bestille kontroll allerede samme dag og hun sa til damen hun pratet med at hun virkelig håpet at de ikke kom til å sende meg ut igjen pga alt som ikke var normalt og at jeg var så tung og sliten.
Hun sa videre til meg at jeg måtte bare ikke akseptere at de sendte meg hjem igjen.
My midwife didn't want to put a lot of pressure om my tumme since we also suspected that I was leaking amniotic fluid og because my belly was so pushed to to limit (size wise).
She called the hospital to reserve a check up right off and she told the lady on the other end that she really hoped that would admitt me since things were the way they were and since I was so exhaused from it all.
She told me that I should not accept to be sendt back home again without Liam in my arms.

♥♥♥♥♥♥

Så da var det bare å pakke de siste restene av fødebagen, pakke litt klær til Joel, melde de som skulle meldes om hvordan "ståva" var, for så å reise.
Christina venninnen til Karima hadde sagt seg villig til å være sjåfør så hun kom å hentet meg, også plukket vi opp Joel på veien.
Før vi meldt vår ankomst på poliklinikken, tok vi oss tid til litt mat på Narvesen i tilfelle det skulle bli lenge til neste mulighet.
Vi viste at vi måtte belage oss på å vente litt siden vi ikke hadde fått noen time,
men venteværelset var helt tomt da vi kom, og det tok faktisk ikke mer enn 10-15 minutter før vi ble tatt inn til ei som skulle måle blodtrykket mitt og ta alle de vanlige prøvene.
Vi tok også CTG og her er de siste bildene av meg og gigamagen min:
I went home to packup the rest of the things that I would need for my hospital stay and some clean cloths for Joel. Then I called to inform mom and dad.
Christina (a friend of Karima) came and picked me up and we went to Joel's job to pick him up on our way to the hospital.
At the hospital Joel and I tokk some time to have a little something to eat... knowing that it might be a while until next time.
We knew that it might be a while to get in to the doctor since this was a scheduled appointment, but the waiting room was empty and it only took like 10-15 minutes before we were called in to a midwife that took my blood pressure and all the usual testes. She also to a CTG scan.
Her is the very last pictures of my gigantic belly:

Under denne undersøkelsen fikk jeg en vond følelse av at jeg kom til å bli sendt hjem igjen.
Hun konsentrerte seg kun om en evt. fostervannslekkasje og ikke noe av det andre.
Hun trodde som hun som hadde sjekket meg at dette neppe var noen lekkasje og hun hadde heller ikke fått noe utslag på stripsen som hun hadde brukt på bindet som jeg hadde på meg.
Jeg kjente at jeg ble skikkelig deprimert og tårene sto i øynene mine.
Men så fikk jeg beskjed om at jeg skulle gå ut på venterommet og vente på å bli ropt opp av en lege.
Kort tid etter ble jeg ropt opp av ei dame som snakket litt gebrokkent.
Hun virket også som hun bare hadde fokus på en evt. fostervannslekkasje.. og med det første så ble jeg ikke mere optimistisk på at jeg kom til å få bli.
Hun ba meg om å ta av meg nedentil og sette meg oppi "morostolen" og nesten før jeg hadde fått beina opp i bøylene kunne hun konstantere at her lakk det fostervann.
Hun mente at det sikket hadde gått hull oppe på fostervannsposen og at det var derfor det bare sildret og ikke fosset.
Videre kjente hun etter hvor moden jeg var. Hun konkluderte med at jeg var 4- nesten 5 cm og at kanten var veldig tøyelig neste "slaskete" hehehe
Videre sier hun: Du reiser ikke herfra i dag. I dag blir det baby!
Himmel for en lykke!!! Det var nesten så Joel og jeg ikke trodde våre egne ører.
Så tok hun en rask ultralyd for å se hvordan han sto i bekkenet og han var fint nede, men ikke festet.

Så ringte hun opp på føden og sa følgende til den i andre enden:
Jeg har en dame her som er 8 dager over termin, hun har fostevannsavgang og det er uvist hvor lenge hun gar gått med dette, hun har 4 nesten 5 cm. åpning og er veldig tøyelig.
Hun har også polyhydramninon (for mye fostervann) og det er en stor baby.
Så her er det bare å ta fostervannet for den som tørr, Hun kommer garantert til å gå i fødsel nesten med en gang.
Hjelp!!! Plutselig ble alt skikkelig virkelig!
Legen ønsket oss lykke til med fødselen og vi trillet med oss kofferten og tok heisen opp til føden!
During this check up I had a bad feeling that they would conclude with that nothing was wrong and that the would send me back home. The midwife only had focus on if ther was a leakage amniotic fluid or not and nothing of the other things that my midwife had sendt me in for.
The midwife at the hospital didn't belive that it was an amniotic fluid either since the test from my pad tested negative. I felt depressed and I felt the tears in my eyes, worring that I would have to go home and wait days before I would have Liam with me.
then the midwife told us to go back to the waiting romm to wait for the doctor to see us.
Shortly after  a doctor with an accent told us to come with her.
She also seamed only interested in the amniotic fluid and that made me 100% sure that I would be told to go home and relax... again!
She told me to get up in the examination chair and almost before I got my legs up the doctor concluded that I was leaking amniotic fluid. She told me that there most likely was a little hole higher up on the amiotic sac and therefor only was leaking a little bit. The also check how dialated I was and she concuded that I was almost 2in and that the cervix was soft and strechable.
Then she tells me: You will not leave this hospital withour your baby!


♥♥♥♥♥♥

Oppe på føden ble vi tatt imot av ei jordmor som het Nina-Elisabeth.
Hun fulgte oss inn på fødestua og fortalte at hun kom til å sette med på drypp først for å få hodet til Liam godt ned i bekkenet før hun tok vannet, sånn at vi var helt sikre på at navlesnoren ikke falt ned og kom i klem. Etter at vannet var tatt kom hun til å skru at dryppet for å se hvordan kroppen kom til å jobbe av seg selv. Hun spurte om hva slags smertestillende jeg ønsket og jeg svarte lystgass og epidural. Hun sa at med en gang kroppen hadde begynt å jobbe ettter at vannet var tatt ville hun ringe anestesilegen for å bestille en epidural til meg.
Dette hørtes jo kjempebra ut, men jeg var litt forundret over at hun ikke hadde fått med seg dette ved å lese ønskebrevet som lå sammen med helsekortet som jeg hadde gitt henne.
Før hun kunne sette med på drypp så ville hun ta en CTG registreing av meg og det viste seg at jeg hadde ganske sterke sammentrekkninger... jeg kjente de jo, men de var ikke vonde... mere ubehagelige som sterke kynnere.
Liam hadde det bra inni der, han turnet og sparket og gav tydelig beskjed om at han ikke var helt formøyde med de to stramme beltene som mamma hadde rundt magen.

Kl. 18.30 startet hun opp med drypp og etter kort tid sjekket hun åpningen. Den var da 7 cm. og jeg hadde fremdeles ikke spesielt vondt. Ca 5-10 på 7 tok hun fostervannet og da begynte riene å bli vondere også! (Fostervannet var stekt missfarget, men det overrasket meg ikke spessielt siden det har det vært med nr. 1 og nr. 3 også.) Hun ringte anestilegen og fikk beskjed om at det kunne ta litt tid før han kom siden det hadde kommet inn et hastesnitt.
Jeg fikk da lystgass som “trøst” frem til anestilegen kunne komme å sette epiduralen.
Lystgass fungerer I en viss grad hos meg, hvertfall slik at jeg gir litt mere pokker i smertene og slik at jeg klarer å puste.
Kl. 20.30 hadde jeg 8 cm. åpning og smertene begynte å bli skikkelig jævlige, prøvde jordmor å få tak på anestilegen igjen… men det viste seg at han hadde fått inn enda et hastesnitt… men skulle komme så fort han kunne.
Jeg var da så borte i smerter at jeg ikke helt klarte å ha noen mening om dette.
Jordmora maste om at jeg skulle snu meg over på siden, for hun var overbevist på at det kunne være bedre for meg… og jeg husker at dette irriterte meg noe inni granskaugen og til slutt spurte jeg om hun var gal når hun spurte meg om jeg kunne snu meg på siden.
Jeg liker best å ligge på ryggen og det å snu seg og måtte gå ut av sengen er kjempevondt. Sånn har det vært ved hvertfall de to siste fødselene mine.
Etter hvert skjønte jeg at jeg aldri kom til å få noen epidural og dette satte igang en følelse av at dette verken klarer eller orker jeg mer og jeg ville ret tog slett bare gi opp.
Men slik er det jo ikke! Enda mere forbanna ble jeg da jeg fant at hun hadde satt på dryppet igjen uten å informere meg om det.
Ca. 21.50 startet pressriene og kl. 21.55 ble vakre Liam Alexander født.
Akkurat der og da var en tøff fødsel glemt og jeg fikk en perfekt sønn lagt opp på brystet.
Jeg husker at jeg gjentok meg selv om hvor vakker han var…hehehe
Helt nyfødt!
Her får han vit. K sprøyta:
Første gang på mamma's bryst!
Vakre gutten til mamma!
Veies og måles må man jo:
Her med den første bleia på:
Den første puppingen
En matbit ble servert til mor og far også og et glass med sprudlevann...
Koselig med flagg!
Endelig er det pappa sin tur!
Litt av en bursdagsgave han fikk!
Blodsukkeret til Liam var litt lavt så her får han litt tillegg for å få det opp.
En forelsket mamma!

♥♥♥♥♥♥
Det tok sin tid før vi fikk forlate fødestua, denne gangen hadde jeg en ukomplisert morkake forløsning, men mistet alikevel 900 ml. blod. Dette var ikke problemte da, for vi måtte vente på at det skulle bli et rom ledig som vi kunne komme på.
Vi endte til slutt på et rom på observasjonspost (det var det eneste som var ledig) og det var i grunnen ganske fint for der var det ei vanlig seng som det var plass til bade meg og Joel så han fikk faktisk lov til å overnatte til neste dag hvor jeg ble flyttet over på vanlig barsel.





tirsdag 5. juli 2011

1 uke på overtid!


Ser ikke ut som denna karen har dårlig tid!


Skal på overtidskontroll hos jordmor i morgen, men krysser fingrene for et mirakel slik at jeg kan slippe å bruke den.

Har i grunnen ikke så mye annet å melde... er sliten og lei og dagene er sinnsykt lange!

fredag 1. juli 2011

♪♫♪Happy Birthday to me!!! ♪♫♪



Da rakk jeg å bli 39 år før jeg ble 4 barnsmor da! Det hadde jeg aldri trodd!
Dagen har blitt feriret i all stillhet. Pappa kom innom en tur på butikkjøpt kake, men ellers har det ikke skjedd mye!
Jeg fikk to gaver i går da... av mannen og av eldste-jenta Karima!
Denne fine mini laptoppen av mannen♥:

http://www.testvinnerene.no/2011/05/asus-eee-pc-1215b/#.Tg4n0mEQqSo

Av Karima ♥ fikk jeg Targus AWE55EU laptopstativ med kjøling:

Kjempebehagelig å bruke tror jeg da... siden jeg ikke har noe lap å legge den i enda...hehehe!

Nadia har ikke egne penger enda, men hun har vært flink å hjulpet meg med alt jeg har spurt om i dag og det er gave stor nok for en mamma! ♥

T+3 i dag!